Følelsen av å sitte og nærmest dra hårstråene ut av hodet i frustrasjon? Det er nok mange som har vært borti den. Du vil at hodet skal jobbe med deg og for deg, men i stedet ler det av deg, peker på deg, gjør narr av deg, og slafser irriterende i øret ditt mens den hvisker «du kommer ikke på noe lurt, altså?».
Dette er en god gammeldags kreativ og mental blokk. Det er selveste djevelen for kunstneren, som har satt et tett lokk på hodekjelen.. og det kjennes ut som du ikke kan gjøre noe med det. Faktisk så føles det som at lokket bare sitter bedre og bedre jo mer jo prøver å løfte det av. Faktum er at å tvinge frem kreativitet er ganske motstridende, og en veldig smertefull måte å få dine ideer ned på papiret. Det er som å slå i vannet i håp om å få vannet stille og klart, og du slår bare mer jo mer irritert du blir; alt blir bare et rot.
Så hva gjør man? Du som sitter og skal planlegge et nytt design, en historie, en karakter, et firmanavn, et konsept, en sangtekst… Man kan si at du må slutte å prøve så hardt, men det ville ikke vært helt riktig. I stedet så velger vi denne gangen å låne litt kunnskap fra Taoisme av alle ting, og deres uttrykk som så fint heter Wu Wei. En måte å oversette dette på er «å ikke tvinge frem», men i stedet «go with the flow». Problemet som oppstår når vi ikke har noen ideer, er at vi har for mange ideer svermende rundt i hodet, og vi prøver å presse enkelte ideer vekk, og tvinge frem andre. Dette fører naturligvis til et bråstopp.
Hvis du slutter å tvinge frem kloke ideer, og i stedet begynner med å lene deg tilbake og observere, vil du se at det er utrolig mye rart som skjer i hodet hele tiden. Det er som et hav av alle mulige slags abstrakte duppeditter, historier, og konsepter som er helt elleville og sprø – og hvor fantastisk er ikke det? Sakte, men sikkert, vil du kjenne at ting blir klarere, og kreativiteten kan flyte fritt med deg som den observerende fiskeren som fisker tak i det du vil ha.
Hva gjør du så? Som du sikkert vil merke, så er det for mye å velge fra. For mange fisk i havet. Slipp en møbelfanatiker inn på Ikea og han kommer aldri ut igjen. Det er for mange valg. Det er her du kjører i gang høygiret på bevisst fokus; du lager stramme rammer og begrensninger for deg selv. «Hva i alle dager skal denne historien handle om?»
Lag en begrensning. Kanskje begrens tematikken til erfaringer du har opplevd det siste døgnet? En nyhetssak du nylig har sett? Er det noe i rommet du sitter i som du kan skrive om? Kan du ta et objekt og gi det liv, en historie, eller en emosjonell tilknytting?
Begrensninger tvinger faktisk frem kreativitet uten å tvinge det. Det kutter drastisk ned på valgmulighetene, og får deg til å se på begrensede temaer, løsninger, stiler, osv. på måter du ikke har gjort før. Når det ikke tvinges frem, blir det en lek kontra en jobb! Ro med strømmen, ikke imot den.
For å sitere David Lynch:
“We think we understand the rules when we become adults, but what we really experience is a narrowing of the imagination.”